Rommet mitt :)

Søster, shopping, sushi og sightseeing :)

Hei,

Har de siste dagene hatt besøk av Beate (storesøster) - og hatt det utrolig hyggelig. Tilbrakte idag mange timer i Notting Hill, på det ukentlige lørdagsmarkedet der. Markedet er først og fremst et antikvitetsmarked, men det var mye annet rart å kikke på der også. Ble veldig fristet til å kjøpe et gammeldags kamera, men klarte å dy meg (bilder følger nederst).

Ellers litt om området der jeg bor: går under navnet Waterloo, Lambeth eller South Bank, litt avhengig av hvilken guide man leser i og hvem man snakker med. Uansett - dette er Londons kunstsentrum. Her ligger National Theatre, Tate Modern etc. Og dessuten verdens største pariserhjul med fantastisk utsikt over London. Siden det meste av byens vakre ærverdige bygg ligger på den andre siden av Themsen, er elvepromenaden South Bank stedet for Londons beste utsikt over byen(!) Rett sør for området jeg bor i, ligger Brixton, som er en av Londons mest multikulturelle bydeler. Der snakkes det over 100 ulike språk, er en haug med eksotiske restauranter etc.

Igår var dagen for Regent street og Oxford street, Picadilly circus og Trafalgar Square. Beate fikk se rommet mitt osv (hun var henrykt) og LSE. Vi har gått og gått og gått, og gått litt til. Tilsammen de siste fire dagene har jeg ifølge skrittelleren på mobilen min gått 62.500 skritt (til opplysning er det VELDIG mye). 

Da vi trasket rundt i London sentrum igår kveld for å finne restaurant var det åpenbart at fredagspils etter jobb er et meeeget utbredt fenomen i denne byen. Ikke at det var så overraskende. Det som derimot var overraskende var at da jeg gikk hjem fra Waterloo station på slutten av kvelden, ravet alle. Altså sjanglet. Absolutt alle. At ungdommer i Oslo gjør det mens de gjør sitt beste for ikke å tråkke i alle kebabrestene som ligger strødd utover gata, er jeg vant til. Men her sjanglet voksne menn og kvinner med pels. Ungdommer med korte skjørt eller fotballsveis og dresskledde menn med kritthvite skjorter og dyre klokker på håndleddet sjanglet om hverandre. Omfanget av fredagspils-fenomenet var altså litt overraskende.

Og husvertinne Fiona er som alltid like hyggelig. Hun minner litt om tante Sofie i Kardemomme by - streng men rettferdig. Drømte her en natt at min strengeste lærer fra ungdomskolen ba om en samtale under fire øyne og sa at hvis mirakler skjedde og jeg la meg i selen kunne jeg kanskje klare å berge en 4'er i religion. Sjokkartet opplevelse - og så prestedatter med 3 i religion! Vred meg i søvne av skrekk. Tror nok underbevisstheten min jobber litt med prestasjonsangsten for LSE. Neste uke begynner alvoret. Skrekkblandet fryd.

På plass i London

Hei,

Ja, så nå bor jeg altså i London. Sykt, men sant. Kom fram igår kveld, til min veldig gjestfrie landlady Fiona og rommet som kommer til å være mitt hjem det kommende året (ca 12 kvm vil jeg anslå - altså en vanvittig oppgradering fra rommet på 14 kvm jeg delte med to jenter i Washington sist høst). Vi er to som deler bad og fire som deler kjøkken i dette veldig engelske murhuset. Fiona og mannen bor i første etasje. Hun spiller harpe og han er dirigent i filharmonien. Rommet blir rengjort og sengen skiftet på en gang i uka av hushjelpen(!), jeg har alt jeg trenger (til og med tv på rommet), og det er 20-25 min å gå til LSE herfra - som ligger på den andre siden av Waterloo bridge. Ikke bare er det gangavstand til LSE, men også til Trafalgar Square, Picadilly circus, Oxford street osv... luksus!

I hodet hadde jeg et bilde av LSE som en skole full av dresskledde studenter med stresskoffert, et bilde som var basert på en reportasje i en norsk avis for en stund siden. Så feil kan man ta! ;) Førsteinntrykket av LSE kan oppsummeres i to ord: enorm variasjon. Har vandret rundt på campus i noen timer idag, og har ikke sett én eneste dress (ok, så én skjorte, men hallo). Altså virker det lovende. Undervisningen begynner i neste uke, i mellomtiden skal jeg farte rundt i byen med Beate som kommer på besøk imorgen allerede. Blir koselig!

Fra nå av ligger mitt norske sim-kort i en skuff, så det norske nr er med andre ord ute av drift.

Mitt britiske mobilnummer er: +44 75 31 97 30 15. 

Ring meg gjerne eller send melding, jeg mottar samtaler og sms gratis. Blir også veldig glad for alle mailer til brinchsand@hotmail.com, og alle kommentarer på denne bloggen!