Hva med litt Dickens i høstmørket?

Anbefaler alle å følge med på serien "Little Dorrit" på BBC, basert på romanen av Dickens med samme navn. Dere får ikke sett den på tv, men alle episodene som er sendt sålangt ligger ute på nettet på denne adressen, det er helt ok kvalitet. Er her jeg ser dem:

www.bbc.co.uk/littledorrit

November i London

Det er mye å være fornøyd med for tiden:

1. Obama snart i det hvite hus (ifølge The Guardian den eneste som kan redde verden fra klimakrise).

2. Mamma og pappa kommer på besøk førstkommende mandag. Har skaffet billetter til London-filharmonien der mannen til Fiona (hun jeg leier hos) er dirigent. Og senere i uka skal vi se Les Miserables - den beste musikalen jeg noen gang har sett og som jeg gleder meg til å se igjen. Håper den er like bra her i London som den var på Broadway i New York i fjor høst :) Heier på musikaler som faktisk har en solid story. Forhåpentligvis kan man endelig få prøvd noen av Londons restauranter i løpet av foreldreuka også, hehe ;)

3. Neste lørdag kommer Magnus på besøk! :) :) :)

4. Om en måned er det jul! (og litt ferie) Jeg kommer hjem tirsdag 16.desember.

5. Ideen om masteroppgaven begynner så smått å ta form.

6. Etter jul flytter Arunima (min indiske venninne i klassen) inn her - blir bra å snakke mer engelsk på hjemmebane, pluss at hun er supersmart og står opp klokka 7 hver dag. Dette er kanskje ikke noen bragd i noen andres verden enn min egen, siden de fleste av dere sikkert gjør det hver dag. Men jeg funderer fremdeles på hvordan jeg noen gang skal klare det. Samfunnet er i urettferdig liten grad tilpasset oss B-mennesker. Gleder meg også til indisk vegetarmat :)

Ellers er det jo noen små mørke skyer på himmelen:

1. Pensumlesingen min er akkurat like ustrukturert som den alltid har vært. Det hjalp ikke å begynne på et universitet med ekstra lang pensumliste. Nuvel - har fremdeles trua.

2. Essay-innlevering på onsdag, om hvorvidt det er nyttig eller farlig å forstå samtidens (borger)kriger som etniske konflikter.

3. Tallet på kontoen min har så altfor altfor få siffer, men foreløpig står det i det minste ikke et minus-tegn foran beløpet.

4. Har nettopp oppdaget at professoren min i folkerett, en tilsynelatende genial mann som skal bli ny dommer i the International Court of Justice, var den britiske justisministerens rådgiver før Irak-krigen, og sto bak ministerens tale til parlamentet der han hevdet at invasjon i Irak ikke ville være i strid med folkeretten fordi FNs Sikkerhetsråd "godkjente" invasjon i 1990... Denne imponerende gråhårete mannen med kulemage har sunket i gradene. Jaja, geniale mennesker har ment dumme ting før. Intet er nytt under solen.

5. Fredsnasjonen Norge pumper milliarder av kroner inn i en av verdens største klasevåpenprodusenter, når de kjøper Joint Strike Fighter fra Lockheed Martin.

Hah! Det var flere fornøyd-punkter enn mørke skyer-punkter :)

God helg!!!

Stor klem

Mer tantebarn-video!

Smørblid Emilio i badekaret :)

http://www.youtube.com/watch?v=G2qRXm9Z7nk

Hare Krishna-mannen

Paa Lses campus staar det en mann med sykkel og trillevogn hver dag, og deler ut mat til studentene. Det er vegetarisk Hare Krishna-mat, og veldig godt (noen som har vaert paa Hare Krishna-restauranten paa Majorstua noen gang? Nam nam!). Koen er endeloes hver dag, men selv i bitende kulde er det verdt ventingen, og koen har ikke blitt en meter mindre selv om termometeret kryper stadig lenger ned mot null-merket her i London. Ris, groennsaker og et-eller-annet-mystisk han maa ha hatt oppi faar det til aa smake himmelsk. Kanskje er det rett og slett krydder. Eller evt smaken av gratis mat. Ikke vet jeg. Men det er en viss mulighet for at det er smaken av idealisme som er viktigste ingrediensen. Man kan vaere enig eller uenig i meningene til Hare Krishna-mannen - at dyr har samme verdi som mennesker, og at alle derfor boer vaere vegetarianere (naa skal jeg briefe litt med nyervervet kunnskap: John Locke ville definitivt vaert uenig i resonnementet til Hare Krishna-mannen). Men uansett hvor uenig man er i karma-filosofien: i den post-moderne relativismens tidsalder kan man liksom ikke unngaa aa beundre mannens engasjementet. Studentene staar ikke ute i kulda mer enn en liten stund. Hare Krishna-mannen staar der i flere timer. Han proever aa paavirke uten ekstreme virkemidler (som feks aa sprute blod paa skinnkaapene til damer som gaar forbi). Det eneste virkemidlet han bruker er en plakat med bilde av en som klemmer en bjoern, og slagordet "Don't eat my friend". Det er Hare Kristna-mannens stille revolusjon.

Heia Hare Krishna-mannen :)

Emilio

Her er en video av den veldig søte nevøen min som broder Helge har lagt ut på YouTube:

http://www.youtube.com/watch?v=F38WupqcaUY

Veeeldig søt :)

Lower Marsh

Den norske krona har visst gått i kjelleren. Før jeg dro var 1 pund verdt 9,8 norske kroner (rekordlavt ja, vet det). Den siste uka har den vært oppe i 11,3. Såvidt jeg skjønner er det en kombinasjon av lav oljepris og at sentralbanken har satt ned renta i Norge pluss pluss pluss. Kan skrive under på at det merkes på budsjettet her i London. Heldigvis koster kaffen på min stamkafé i London bare 1,2 pund. Det er en ganske kul kafé, hvor James har stått bak disken de siste to årene, seks dager i uka. På veggene henger kunst av Banksy, the street artist from London. Noen som vet hvem han er? Han har for tiden en gateutstilling i New York, av en "zoologisk hage" hvor alle dyrene er byttet ut med "levende pølser" og liknende moro. Det eneste dyret der er en (mekanisk) sjimpanse, som er hekta på såpeopera. Uansett - Banksy har mange morsomme bilder, og noen av dem henger på veggen i kafeen min i gata Lower Marsh, der James alltid står bak disken og sier "How are you? Everything alright, mate?" til alle gjestene. 95% er stamgjester. På den andre siden av gata driver broren hans butikk, og James løper over med kaffe til ham i ny og ne. Det virker i det hele tatt som alle butikkeierne i lave-brune-engelske-mursteinshus-gata er kompiser. Det er egentlig ganske koselig og trygt å forholde seg til når man bor alene i en stor og fremmed by som London.

Verden er ikke så farlig likevel

Gratulerer med dagen, Jeanette, Linda og Hilde! :)

Livet i London er fint. Klassen ikke så skummel lenger heller. Har blitt kjent med en indisk og en brasiliansk journalist, som det er veldig spennende å snakke med. Ellers har jeg joina LSE UN Society, http://www.lsesu-unsociety.uk.tc, som kort fortalt driver med det samme som IscoMUN gjorde (Model United Nations-konferansen som blant andre Magnus og jeg arrangerte sammen for et par år siden), bare i en mildt sagt litt større skala. Det er med andre ord studenter som møtes og leker FNs sikkerhetsråd. Jeg klarte heldigvis å la være å stille til valg i styret. Det hadde selvsagt "sett pent ut på cv'en", men det gjelder å se sine begrensninger. Tror jeg gjør lurt i å konsentrere meg om leselistene og samtidig prøve å ha et sosial liv. Det er krevende nok det! Har blitt kjent med en norsk jente som tar master i politisk teori, og en dansk jente som tar master i sosialpsykologi også. De er veldig søte begge to.

Torsdag hadde jeg min første presentasjon på engelsk, som slett ikke gikk så verst. "How do people die in contemporary warfare?". Var bare en fem minutters presentasjon, så rakk ikke bli nervøs og glemme alle engelske ord jeg kan før det hadde gått minst tre minutter. Om en ukes tid skal jeg ha presentasjon om liberalismen i politisk filosofi, og dens forhold til menneskerettigheter og rettigheter generelt. Det blir verre. Det holder nemlig ikke å presentere et sammendrag av ukas pensum. "Det ville jo være så latterlig enkelt", som foreleseren sa (lett for ham å si som har PhD i filosofi!!!). Neida, det skal være et sammenhengende, kritisk og selvstendig argument om liberalismen. Oppgaven min er å utfordre John Locke, John Rawls og resten av gjengen, med utgangspunkt i ett av følgende tre spørsmål: 1. Does a commitment to private property rights preclude the redistribution of wealth? 2. Is the sole job of the state to protect our rights? 3. Could or should Rawls's principles of justice be extended globally? Ja, det skulle vel være piece of cake? HJELP!!!

Deler av denne bloggen er som dere skjønner for spesielt interesserte. Jeg bare skriver i vei, og går ut ifra at de som synes jeg er for omstendelig bare hopper over uinteressante avsnitt. Nå er det tilbake til jussbøkene om forbudet mot bruk av makt i folkeretten. Det er ganske spennende, selv på en lørdag ettermiddag.

Jeg tror jeg har havnet på feil klode...

... hvor kommer alle streberne fra?

Det kryr av dem i klassen, på forelesninger og seminarer. Folk som vil opp og fram, som er mer enn villige til å bruke albuene på veien, himler med øynene over alle andres argumenter, og usjenert ramser opp hva det er ved deres person som gjør deres meninger bedre enn de andres (ja, det var amerikanerne). Man mistenker dem for å med gledel ville selge både bestemoren og søsknene sine for den rette jobben i FN. Gubban dala. Var gjør jeg her?

Menneskerettigheter, sa du?

Selvsagt finnes det unntak. Det er dem jeg nå leter etter, med lys og lykte. Jeg vet at de er der, et eller annet sted, og at de i likhet med meg ser febrilsk etter litt ydmykhet. Jeg prøver å finne noen som ikke vil bli generalsekretær i FN eller liknende. Hello, anyone? 

Hallo...?

Stabelen med uleste bøker og artikler vokser på pulten, men jeg har et våpen som gjør det mulig å fremdeles ha trua. Hvis dette går bra skal jeg sende takkekort og blomster til hun som ledet studieteknikkurset. Heldigvis har LSE ett i uka, pluss at de setter opp masse foredrag om studierelatert stress, psykiske problemer knyttet til det å skrive masteroppgave, "hvordan bekjempe perfeksjonisme" og så videre. Og gratis psykolog for den som måtte trenge det. Trenger ikke engang være studierelaterte problemer. Ikke verst! Samtidig er det selvsagt litt foruroligende at skolen åpenbart regner med at en psykolog i beredskap er helt nødvendig.

Nuvel. Litt tidlig å bukke under ennå.

Imorgen kommer Magnus på besøk :-)

Rommet mitt :)

Søster, shopping, sushi og sightseeing :)

Hei,

Har de siste dagene hatt besøk av Beate (storesøster) - og hatt det utrolig hyggelig. Tilbrakte idag mange timer i Notting Hill, på det ukentlige lørdagsmarkedet der. Markedet er først og fremst et antikvitetsmarked, men det var mye annet rart å kikke på der også. Ble veldig fristet til å kjøpe et gammeldags kamera, men klarte å dy meg (bilder følger nederst).

Ellers litt om området der jeg bor: går under navnet Waterloo, Lambeth eller South Bank, litt avhengig av hvilken guide man leser i og hvem man snakker med. Uansett - dette er Londons kunstsentrum. Her ligger National Theatre, Tate Modern etc. Og dessuten verdens største pariserhjul med fantastisk utsikt over London. Siden det meste av byens vakre ærverdige bygg ligger på den andre siden av Themsen, er elvepromenaden South Bank stedet for Londons beste utsikt over byen(!) Rett sør for området jeg bor i, ligger Brixton, som er en av Londons mest multikulturelle bydeler. Der snakkes det over 100 ulike språk, er en haug med eksotiske restauranter etc.

Igår var dagen for Regent street og Oxford street, Picadilly circus og Trafalgar Square. Beate fikk se rommet mitt osv (hun var henrykt) og LSE. Vi har gått og gått og gått, og gått litt til. Tilsammen de siste fire dagene har jeg ifølge skrittelleren på mobilen min gått 62.500 skritt (til opplysning er det VELDIG mye). 

Da vi trasket rundt i London sentrum igår kveld for å finne restaurant var det åpenbart at fredagspils etter jobb er et meeeget utbredt fenomen i denne byen. Ikke at det var så overraskende. Det som derimot var overraskende var at da jeg gikk hjem fra Waterloo station på slutten av kvelden, ravet alle. Altså sjanglet. Absolutt alle. At ungdommer i Oslo gjør det mens de gjør sitt beste for ikke å tråkke i alle kebabrestene som ligger strødd utover gata, er jeg vant til. Men her sjanglet voksne menn og kvinner med pels. Ungdommer med korte skjørt eller fotballsveis og dresskledde menn med kritthvite skjorter og dyre klokker på håndleddet sjanglet om hverandre. Omfanget av fredagspils-fenomenet var altså litt overraskende.

Og husvertinne Fiona er som alltid like hyggelig. Hun minner litt om tante Sofie i Kardemomme by - streng men rettferdig. Drømte her en natt at min strengeste lærer fra ungdomskolen ba om en samtale under fire øyne og sa at hvis mirakler skjedde og jeg la meg i selen kunne jeg kanskje klare å berge en 4'er i religion. Sjokkartet opplevelse - og så prestedatter med 3 i religion! Vred meg i søvne av skrekk. Tror nok underbevisstheten min jobber litt med prestasjonsangsten for LSE. Neste uke begynner alvoret. Skrekkblandet fryd.

På plass i London

Hei,

Ja, så nå bor jeg altså i London. Sykt, men sant. Kom fram igår kveld, til min veldig gjestfrie landlady Fiona og rommet som kommer til å være mitt hjem det kommende året (ca 12 kvm vil jeg anslå - altså en vanvittig oppgradering fra rommet på 14 kvm jeg delte med to jenter i Washington sist høst). Vi er to som deler bad og fire som deler kjøkken i dette veldig engelske murhuset. Fiona og mannen bor i første etasje. Hun spiller harpe og han er dirigent i filharmonien. Rommet blir rengjort og sengen skiftet på en gang i uka av hushjelpen(!), jeg har alt jeg trenger (til og med tv på rommet), og det er 20-25 min å gå til LSE herfra - som ligger på den andre siden av Waterloo bridge. Ikke bare er det gangavstand til LSE, men også til Trafalgar Square, Picadilly circus, Oxford street osv... luksus!

I hodet hadde jeg et bilde av LSE som en skole full av dresskledde studenter med stresskoffert, et bilde som var basert på en reportasje i en norsk avis for en stund siden. Så feil kan man ta! ;) Førsteinntrykket av LSE kan oppsummeres i to ord: enorm variasjon. Har vandret rundt på campus i noen timer idag, og har ikke sett én eneste dress (ok, så én skjorte, men hallo). Altså virker det lovende. Undervisningen begynner i neste uke, i mellomtiden skal jeg farte rundt i byen med Beate som kommer på besøk imorgen allerede. Blir koselig!

Fra nå av ligger mitt norske sim-kort i en skuff, så det norske nr er med andre ord ute av drift.

Mitt britiske mobilnummer er: +44 75 31 97 30 15. 

Ring meg gjerne eller send melding, jeg mottar samtaler og sms gratis. Blir også veldig glad for alle mailer til brinchsand@hotmail.com, og alle kommentarer på denne bloggen!