Det kryr av dem i klassen, på forelesninger og seminarer. Folk som vil opp og fram, som er mer enn villige til å bruke albuene på veien, himler med øynene over alle andres argumenter, og usjenert ramser opp hva det er ved deres person som gjør deres meninger bedre enn de andres (ja, det var amerikanerne). Man mistenker dem for å med gledel ville selge både bestemoren og søsknene sine for den rette jobben i FN. Gubban dala. Var gjør jeg her?
Menneskerettigheter, sa du?
Selvsagt finnes det unntak. Det er dem jeg nå leter etter, med lys og lykte. Jeg vet at de er der, et eller annet sted, og at de i likhet med meg ser febrilsk etter litt ydmykhet. Jeg prøver å finne noen som ikke vil bli generalsekretær i FN eller liknende. Hello, anyone?
Hallo...?
Stabelen med uleste bøker og artikler vokser på pulten, men jeg har et våpen som gjør det mulig å fremdeles ha trua. Hvis dette går bra skal jeg sende takkekort og blomster til hun som ledet studieteknikkurset. Heldigvis har LSE ett i uka, pluss at de setter opp masse foredrag om studierelatert stress, psykiske problemer knyttet til det å skrive masteroppgave, "hvordan bekjempe perfeksjonisme" og så videre. Og gratis psykolog for den som måtte trenge det. Trenger ikke engang være studierelaterte problemer. Ikke verst! Samtidig er det selvsagt litt foruroligende at skolen åpenbart regner med at en psykolog i beredskap er helt nødvendig.
Nuvel. Litt tidlig å bukke under ennå.
Imorgen kommer Magnus på besøk :-)
2 comments:
wow, høres ikke ut som det er den gjengen der vi vil ha som generalsekretær i FN.
Om det er en trøst er det tidvis lignende forhold her, og en hører at det går et lettelsens sukk gjennom franskmennene dersom de slipper å måtte ha foredrag sammen med sånne teite utveklingsstudenter som trekker ned karakteren deres.:)
Kos deg med besøk,
og hils Magnus.
Du får se overbærende på amerikanerne, og spørre hva de tror om årsakene til finanskrisen...
Kos dere i helgen :-)
knutolav
Post a Comment